Insulinresistens: Den skjulte årsaken bak fedme, diabetes og kroniske sykdommer

11. feb 2025

Metabolismen er kroppens motor – som avgjør hvor mye energi du har, hvordan du lagrer fett, og hvor høy risiko du har for sykdom.

Dr. Benjamin Bikman, en av verdens fremste eksperter på metabolsk helse, forklarer at nøkkelen til god helse ikke ligger i kaloritelling eller mer trening – men i å forstå insulin.

Driveren bak livsstilssykdommer

Dårlig metabolsk helse er ikke bare en «livsstilsutfordring» – det er den virkelige driveren bak flere moderne sykdommer.

Når metabolismen svikter, oppstår en negativ dominoeffekt i kroppen din:

Du lagrer mer fett – Insulin tvinger kroppen til å lagre energi i fettcellene, samtidig som fettforbrenningen blokkeres.
Blodsukkeret ditt svinger konstant – Dette skaper søtsug, energidips og mental tåke.
Betennelse øker – Høyt insulin driver kronisk betennelse, som skader cellene og øker risikoen for kreft, hjerte- og karsykdommer og demens.
Hjernen sulter – Hjerneceller trenger energi, men når insulinresistens utvikler seg, får de ikke den næringen de trenger. Dette kan bidra til Alzheimer’s, ofte kalt type 3-diabetes.

Hva er insulinresistens?

Insulin er en av kroppens aller viktigste hormoner som har mange funksjoner i kroppen vår, der kanskje de viktigste er at det regulerer blodsukkeret og styrer om kroppen din lagrer fett eller forbrenner det.

Når du spiser karbohydrater, øker blodsukkeret, og bukspyttkjertelen frigjør insulin for å hjelpe cellene med å ta opp energien og senke blodsukkeret til trygge nivåer.

Men, dersom kroppen utsettes for høyt blodsukker for ofte – gjennom sukkerholdig mat, raske karbohydrater eller hyppige måltider – må kroppen produsere mer og mer insulin.

Til slutt blir cellene resistente mot insulin (insulinresistens), og insulin nivåene forblir kronisk høye.

Resultatet? En ond sirkel av fettlagring, betennelse og hormonforstyrrelser.

Hva er insulin, og hvordan avgjør det om du lagrer fett eller forbrenner det?

For å forstå hvorfor fettlagring skjer, må vi først forstå insulinets rolle i kroppen.

Insulin er ikke bare et blodsukkerhormon – det er kroppens primære fettlagringshormon. Det avgjør om kalorier lagres som fett eller brukes som energi.

Dr. Benjamin Bikman forklarer:

«Når insulinnivåene er høye, er fettforbrenningen avslått. Når insulin er lavt, kan kroppen hente energi fra lagret fett.»

Når insulin er høyt, forteller det kroppen din at energi (det du spiser) skal lagres som fett. Når insulin nivået er lavt, slippes fett ut av fettcellene for å brukes som energi.

Dette er grunnen til at du ikke kan lagre fett uten insulin.

Dr. Benjamin Bikman er en av verdens ledende eksperter på metabolisme og forfatteren av bøkene Why we get sick og How not to get sick.

Høyt insulin er en forutsetning for å lagre energi som fett

Du kan ikke gå opp i vekt uten høyt insulin.

Dette forklarer hvorfor:

Personer med type 1-diabetes (som ikke produserer insulin) kan spise enorme mengder mat og likevel ikke legge på seg – kroppen deres klarer ikke å lagre fett uten insulin.
Studier viser at friske personer som får tilført ekstra insulin, kan utvikle insulinresistens på bare seks timer.

Hvorfor «kalorier inn vs. kalorier ut» teorien er feil

Hvert eneste år, spesielt i januar - blir vi fortalt at vektnedgang og nøkkelen til en slankere midje handler om "kalorier inn vs. kalorier ut". Dette er en grov forenkling av hva som faktisk foregår i kroppen vår.

Hormoner, ikke kalorier, bestemmer om kroppen lagrer fett eller forbrenner det.

To måltider med like mange kalorier kan ha helt ulik effekt på fettlagring:

Et måltid med høyt karbohydratinnhold øker insulin og fremmer fettlagring.
Et måltid rikt på protein og fett holder insulin lavt og øker fettforbrenningen.

Beviset: The Biggest Loser-effekten

Deltakerne i det omdiskuterte TV-programmet gikk drastisk ned i vekt ved å kutte kalorier og trene hardt.
Men forbrenningen deres sank dramatisk, og de gikk raskt opp i vekt igjen – selv med lavere kaloriinntak enn før dietten.
Kroppen tilpasser seg kaloriunderskudd ved å senke metabolismen.

Derfor fungerer ikke kalorireduksjon alene.

« Hvis målet ditt er å forbrenne fett, er nøkkelen å senke insulinnivåene – ikke bare kutte kalorier.» – Dr. Bikman

Sykdommer som assosieres med insulinresistens

Insulinresistens er ikke bare en risikofaktor – det er selve drivkraften bak de vanligste dødsårsakene i dag.

Type 2-diabetes – Kronisk høyt insulin gjør at cellene slutter å reagere på det, noe som fører til permanent forhøyet blodsukker.
Fettlever – Overskuddssukker lagres som fett i leveren, noe som fører til ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD).
Høyt blodtrykk – Insulin påvirker blodårene og gjør dem stivere, noe som øker blodtrykket.
Demens og Alzheimer’s – også kalt type 3-diabetes – Insulinresistens i hjernen sulter nevronene for energi og øker risikoen for kognitiv svikt.
PCOS og infertilitet – Insulinresistens forstyrrer hormonbalansen og kan føre til fertilitetsproblemer hos både kvinner og menn.
Kreft – Kreftceller har flere insulinreseptorer og bruker insulin til å vokse raskere.

Figuren viser de vanligste dødsårsakene i vestlige land, der sykdommene markert i rød er relatert til metabolske sykdommer.

Hvorfor ketoner er en bedre energikilde enn glukose

Når insulinnivået er lavt over tid, bytter kroppen over fra glukose til ketoner for energi.

Ketoner er kroppens eget alternativ til glukose som energikilde. Når du reduserer karbohydratinntaket eller faster, begynner leveren å produsere ketoner fra fett.

Dr. Bikman forklarer hvordan ketoner er en mer effektiv energikilde enn glukose, spesielt for hjernen:

Ketoner gir stabil energi – I motsetning til glukose, som gir raske svingninger i blodsukkeret, gir ketoner jevn og langvarig energi.
Ketoner beskytter hjernen – Forskning viser at ketoner kan forbedre kognitiv funksjon og redusere risikoen for nevrodegenerative sykdommer.
Ketoner reduserer betennelse – Høye insulinnivåer driver betennelse, mens ketoner har en betennelsesdempende effekt.
Ketoner fremmer fettforbrenning – Når kroppen bruker ketoner, henter den energi fra lagret fett i stedet for sukker.

Slik senker du insulinnivåene og forbedrer din metabolisme

Insulinresistens har dessverre blitt en normal tilstand på verdensbasis, og kan være en stor del av årsaken til at vi ser en eksplosjon av livsstilssykdommer, Alzheimers og kreft.

Den gode nyheten er at insulinresistens kan reverseres.

Dette betyr at også type 2-diabetes ikke bare kan kontrolleres – den kan i mange tilfeller forsvinne og reverseres fullstendig.

1. Spis færre karbohydrater

Fjern sukker, brød, pasta, ris og andre raske karbohydrater.
Spis mer proteiner, sunne fettkilder og fiberrike grønnsaker.

2. Innfør periodisk faste

Faste lar insulin synke naturlig, slik at cellene blir mer følsomme igjen.
Start med 16:8-faste (spisevindu på 8 timer, faste i 16).

3. Tren regelmessig

Styrketrening og høyintensiv intervalltrening (HIIT) øker insulinsensitiviteten dramatisk.
Selv daglige gåturer kan ha stor effekt.

4. Prioriter søvn og reduser stress

Søvnmangel øker kortisol, som igjen driver insulinresistens.
Stresshormonet kortisol øker blodsukkeret, noe som tvinger insulin til å jobbe hardere.

5. Fjern ultraprosessert mat fra kostholdet ditt

Vegetabilske oljer, raffinert mel og sukkerholdige produkter fører til betennelse og insulinresistens.
Velg naturlige, næringsrike matvarer.

6. Forsøk et ketogent kosthold i 8-12 uker

Stabilt blodsukker og lavere insulin – Et ketogent kosthold reduserer karbohydratinntaket, noe som forhindrer store blodsukkersvingninger og holder insulinnivåene lave. Dette forbedrer insulinsensitiviteten og reduserer risikoen for insulinresistens.
Økt fettforbrenning og energiproduksjon – Når kroppen går over til å bruke ketoner som drivstoff, øker fettforbrenningen og mitokondriene (cellens kraftverk) blir mer effektive. Dette gir jevnere energi, høyere metabolsk fleksibilitet og mindre lagring av kroppsfett.
Verktøy: Prøv en kontinuerlig ketosemåler, for å kunne se i sanntid i hvilken grad du er i ketose og i fettforbrenningsmodus.

Slik kan tallerken din se ut på et ketogent kosthold:

Si nei til medisiner som maskerer symptomene og ta tak i den underliggende årsaken

Vi lever i en tid hvor livsstilssykdommer øker eksplosivt. Løsningen ligger ikke i flere medisiner – den ligger i å forstå hvordan metabolismen din fungerer.

Ved å spise riktig, faste, trene og redusere stress, kan du reversere insulinresistens, forebygge sykdom og ta tilbake kontrollen over helsen din.

«Det viktigste du kan gjøre for helsen din, er å kontrollere insulinnivåene dine. Alt annet er sekundært.» – Dr. Bikman

Vil du lære mer om metabolisme og insulinresistens?

Se hele episoden når Dr.Bikman nylig gjestet podcasten The Diary of a CEO:

Kilder

Dr. Benjamin Bikman – DOAC podcast: Diskusjon om insulinresistens, metabolsk helse og kroniske sykdommer.
Suzanne de la Monte, Brown University – Forskning på insulinresistens i hjernen og koblingen mellom Alzheimer’s og "Type 3-diabetes". (Journal of Diabetes Science and Technology, 2008).
Shanik et al. (2008) – Studie som viser at høyt insulin alene kan skape insulinresistens på så lite som 6 timer. (Diabetes Care).
Djiogue et al. (2013) – Forskning på hvordan kreftceller har flere insulinreseptorer og bruker insulin til å vokse raskere. (Endocrine-related Cancer).
Ebbeling et al. (2018) – Studie som viser at et lavkarbo-kosthold kan øke forbrenningen med opptil 300 kalorier per dag. (BMJ).
Gerich (1998) – Forskning på hvordan personer med type 1-diabetes ikke kan lagre fett uten insulin. (American Journal of Medicine).
Figur: https://www.theactuary.com/2024/05/23/under-pressure