Isbading har blitt en stadig mer populær måte å forbedre helsen på, og nå viser forskning at en av fordelene det gir er at kulden aktiverer det brune fettet i kroppen vår.
Men hva er brunt fett, og hvorfor er det bra for oss?
Hvitt fett og brunt fett: hva er forskjellen?
Vi har 2 typer fett i kroppen vår: hvitt fett og brunt fett.
Hvitt fett eller også kalt "visceralt fett" forbindes vanligvis med lagring av energi og lagres ofte rundt magen, lårene og andre deler av kroppen. Dette forbindes som det farlige fettet, fordi det omgir indre organer og kan trigge inflammasjon og andre uheldige tilstander i kroppen.
Hvitt fett er kjent for å være en risikofaktor for helsen vår, da for store mengder kan føre til fedme, insulinresistens og økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
Brunt fett er et type fettvev vi alle blir født med, men som gradvis avtar i mengde etterhvert som vi blir eldre.
Det er et spesialisert vev som hjelper kroppen regulere temperatur. Har du noengang lurt på hvorfor eldre ofte klager over trekk og kulde?
Svaret kan potensielt ligge i at de eldre har mindre mengder brunt fett i kroppen, som gjør at de har vanskeligere for å regulere kroppens temperatur.
Du kan tenke på brunt fett som kroppens "varmeproduserende fett", og spiller en nøkkelrolle i reguleringen av kroppstemperaturen vår, og det er rikt på mitokondrier, som er ansvarlige for energiproduksjonen i cellene.
Brunt fett spiller altså en nøkkelrolle i reguleringen av kroppstemperaturen vår.
Brunt fett er koblet til flere helsefordeler
Forskning har knyttet høyere nivåer av brunt fett til bedre blodsukkerkontroll, lavere risiko for fedme og metabolske lidelser, samt bedre hjertehelse.
Aktivering av brunt fett kan også bidra til å øke metabolismen og fettforbrenning.
Isbading aktiverer produksjonen av brunt fett
Den anerkjente forskeren og forfatteren Dr. Susanna Søberg har brukt mange år på å forske på betydningen av brunt fettvev i menneskekroppen, og har sammen med hennes team vist at eksponering for kaldt vann kan være en effektiv måte for å aktivere produksjonen av brunt fett.
Isbading er en form for hormesis. Når kroppen vår utsettes for kulde må den jobbe hardere for å opprettholde kroppstemperaturen, og dette kan føre til aktivering av brunt fett for å generere varme.
Ved å aktivere denne prosessen gjentatte ganger, blir kroppen gradvis bedre til å generere varme og senker glukosenivåene. Dette er en forklaring på hvorfor de som driver med jevnlig isbading, gradvis tåler kulden bedre og bedre.
Dersom vi jevnlig aktiverer det brune fettet vårt med isbading, øker vi stoffskiftet vårt, noe som reduserer risikoen for livsstilssykdommer som diabetes type 2.
Hvis vi derimot ikke bruker det, krymper det gradvis i størrelse og mister sin effektivitet.
Her kan du lese om hvordan Kristin aktivt bruker isbading for å holde kontroll på blodsukkeret sitt:
Slik kommer du i gang med isbading
Å begynne med isbading kan virke skremmende for mange, men er helt trygt dersom det gjøres under kontrollerte forhold.
Vær likevel oppmerksom på at sjokket og stresset kroppen utsettes for ved ekstrem kulde kan være skadelig, dersom du har problemer med hjerte eller andre sykdommer. Konsulter derfor med din lege før du starter.
Tillatt kroppen å tilpasse seg - det blir bedre
Det er viktig å starte gradvis og gi kroppen tid til å tilpasse seg kulden.
Begynn gjerne med å dusje i kaldt vann i noen minutter hver dag, eller prøv å dyppe føttene i kaldt vann i noen minutter om gangen. Etterhvert kan du gradvis øke tiden og utforske isbading i naturlige vannkilder som sjø, innsjøer eller elver.
Bor du langt unna vann, kan det i seg selv fort bli en en faktor som gjør at dørstokkmila blir for lang. Heldigvis finnes det flere varianter av isbad en kan ha hjemme, som alltid er klar til bruk.
Som med mye annet, tilpasser kroppen seg når man eksponeres for noe over tid.
Slik er det også med kulde, og de fleste rapporterer om at badingen blir enklere å gjennomføre for hver gang, da blant annet den nevnte produksjonen av brunt fettvev i kroppen gjør at man tåler kulden bedre med tiden.
I tillegg vil det mentale spille en rolle, da du gradivs blir mer og mer mentalt forberedt på hva som venter deg og hvordan kroppen din responderer på det kalde vannet.
Et godt eksempel på dette er at de fleste som prøver isbading for første gang, ofte opplever en voldsom sjokk-reaksjon i form av hyperventilering og panikkfølelse, men dette avtar raskt dersom man gjør det jevnlig noen ganger over en kort periode.
Kilder:
https://sml.snl.no/mitokondrie
Susanna Søberg - Winter Swimming
https://www.diabetes.no/mer/nyheter-om-diabetes/nyheter-2020/isbaderne/
